HER LITTLE PONY
Da jeg var rundt 6 år gammel hadde jeg en periode jeg er mindre stolt av. Nå er det vel egentlig bare jeg som visste om disse dårlige karaktertrekkene jeg hadde pådratt meg, men nå føler jeg at jeg har fått såpass mye avstand til det at jeg kan se tilbake på det med et smil. Jeg hadde en nabo som het Zoe, vi bodde vegg-i-vegg i et boligkompleks med ferskenfargede hus i en suburb langs California-kysten. Zoe var en av 3 søstre, jeg tror vi var ca. like gamle, hun og jeg. Mye av tiden vår gikk til å leke med dukker og My Little Pony. Hun hadde bare den feteste kolleksjonen i nabolaget og det var sårt for en som ikke eide en eneste pastellfarget ponni selv. Vi var nyinnflytta i landet, ferske fra Sør-Franrike, og jeg tror ikke foreldrene mine helt hadde skjønt hvor viktig det var å følge leketøystrenden i USA. En sommerdag før vi tok den årlige visitten til Norge var jeg igjen på besøk hos mine gode venninne. Vi lekte i timesvis, helt frem til det var tid for å dra hjem for å pakke. ...